16. jul
HEMMAT: Kjersti Skar Staarvik, redak­tør i magasinet Ren Mat, har flyttet «hematt». I kronikken gir hun sin hyllest til de lokale grønn­­sak­ene og bøndene i Stange som dyrker dem.
 
Gjesteskribenten: Ode til grønnsakene

Publisert: 18.mar.2019 13:32
Oppdatert: 18.mar.2019 15:18

Tilbehør. Tallerkenfyll. I beste fall en forrett. Når lot du sist grønnsak­ene spille hovedrollen på middags­tallerkenen din? Jeg skal ærlig innrømme at jeg har vært der selv; klar for middag i godt lag på en hyggelig restaurant. Menyen tilbyr tre typer kjøtt, et par ulike fiske­retter, og nederst, litt sånn unnselig kommer vegetarretten. Kanskje er det en miks av tilbehøret til de andre rettene. Eller en pizza hvor kokken litt uinspirert har plassert ut det som måtte være til overs på kjøkkenet. Det er så lett å velge noe annet.

Heldigvis har det, rundt om ved landets serveringssteder, skjedd en god del med både kunnskapen om og viljen til å lage plantebaserte måltider som både er innbydende, mettende og velsmakende. Også blant forbrukere flest ser vi en økende bevissthet om at fordelene ved å spise mye frukt og grønt er mange, både for helsen, dyrene og miljøet.Ved å spise mye mat fra vekstriket kan vi bidra til å øke selvforsyning­en og spare både vannressurser, landareal og regnskog.

Fordi forskere ikke har nok kunnskap om akkurat hvilke stoffer i frukt og grønt som har best effekt for helsa, er anbefalingen å spise variert. I de fleste undersøkels­ene ser det ut til at grønnsaker beskytter mot for eksempel kreft i enda høyere grad enn frukt, derfor anbefaler man tre porsjoner – eller håndfuller om du vil – om dagen.

Og tenk så deilig det er å vite hvor stort samsvar det er mellom det som er sunt, godt og kortreist? På toppen av lista over grønnsakene vi virkelig bør fråtse i, troner kål­familien med hodekål, salat, grønnkål, brokkoli og blomkål, samt gulrøtter og andre sterkt fargede gule og grønne grønnsaker. Nå når dyrkningssesongen står for døren kan vi glede oss over at hele denne buketten av vitaminer og mineraler i løpet av få måneder står strutt­ende og spiseklare på et jorde nær deg. Salget av økologiske produkt­er i dagligvarehandelen øker også hvert år, noe som er et godt insentiv for bedre utvalg også der lange avstander gjør at forbrukerne ikke har noe annet valg enn å mase på sin lokale kjøpmann om å øke utvalget økologiske grønnsaker.

Selv er jeg velsignet med å bo midt i matfatet. Langs Mjøsas bredd ligger gårdene med landets kanskje beste matjord som perler ved et innlandshav. Her finner vi også flere av de største økologiske gårdene i landet. Som utflytta hedmarking har jeg savnet de mange skiltene med tilbud om selvplukk. De oransje auguståkrene med aks som blafrer lett i flau innlandsbris. Og kjøleskapene i veikanten fylt med ferske råvarer og et pengeskrin hvor den tillitsfulle Stange-bonden kunne hente inn noen kroner hver ettermiddag. 

Og plutselig bød anledningen seg. En jul fant vi Felleskjøpet-dresser under treet. Faren min var etter mange runder kommet frem til at barndomshjemmet kunne tas over av neste generasjon. Med sine 19 epletrær, fem fraflytta bikuber og noen mål mørkebrun jord med bleke minner om poteter og griser i en gammel jernbanevogn, sto det der. Huset oldefar bygget i 1921. Hvor tre generasjoner barneben har løpt barføtt gjennom gresset, bygget hytte i den lille lunda med grantrær og skravla om livet på dobbel utedo med åpen dør ut mot lukta av ei sommerskur. 

Vi trengte litt tid på å bestemme oss for å vinke farvel til leddbuss­er og gåkaffe. Men begeistringen vi så hos toåringen, da hun som fersk andelsbonde på Veflingstad gård kunne trekke sin første gulrot opp av jorda, den var ikke til å ta feil av. Vi hadde kømmi hemmat. Og da hun noen måneder senere fornøyd knasket på en brokkoli foran lørdagsbarne-tv, innså jeg at det er de mange, små handlingene vi alle gjør hver dag som har størst innvirkning både på egen helse, på naturen – men også på våre barn. 

Kåseriet står også på trykk i vårutgaven av det økologiske mat- og livsstils­magasinet Ren Mat. Tittelen er lånt fra Inger Hagerups dikt med samme navn. Se også: http://www.renmat.no

 
– Artikkelen fortsetter under bildet –
«Begeistringen vi så hos toåringen, da hun som fersk andelsbonde på Veflingstad gård kunne trekke sin første gulrot opp av jorda, den var ikke til å ta feil av. Vi hadde kømmi hemmat, skriver Kjersti Skar Staarvik. Foto: Staarvik
Redaksjonen: post@stangeavisa.no
Abonnementsavdelingen:abo@stangeavisa.no
Reklameavdelingen:monica.blystad@hamarmedia.no
Stangeavisa arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Stangeavisa har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Stangeavisa bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no