22. jul
ARTIKKELFORFATTEREN: Advokat Mauritz Aarskog.
 
Kan din eiendom bli berørt av E6 eller ny jernbanetrasè?

Publisert: 14.apr.2016 13:34
Oppdatert: 15.apr.2016 09:07

Mange grunneiere i Stange blir berørt i forbindelse med utvidelse av E6 og ny jernbanetrasè. I samarbeid med Stangeavisa gis derfor her en kort redegjørelse for aktuelle regler om prosess, rettigheter og forpliktelser ved tvungne grunnerverv:

Statens vegvesen og Jern­baneverket må som tiltakshavere skaffe seg tillatelse til å utføre de aktuelle bygge­arbeidene på eller over ann­en manns eiendom. Normalt skaffer Statens vegvesen og Jernbaneverket seg rett til å erverve den nødvendige grunn­en gjennom plan­behandling etter plan- og bygningsloven. På det grunnlag gjennomføres deretter grunnervervet gjennom frivill­ige forhandlinger med grunneierne eller ved tvang etter vedtak om ekspropriasjon og påfølgende skjønnsprosess for fastsettelse av grunneiernes erstatning. 

Planbehandling etter plan- og bygningslovens regler er vanligvis første skritt i prosessen mot grunnerverv. I planprosessen skal alle berørte parter få anledning til å uttale seg. Tidlig i slike prosesser vil det ofte også foreligge flere alternativer. For eksempel har Jernbaneverket tidligere i vinter orientert planutvalget i Stange om to ulike trasè­alternativer mellom Ottestad og Åkersvika. Begge alternativene skal utredes videre. Lenger sør har behandling­en kommet lengre: Nylig la Jernbaneverket ut forslag til reguleringsplan for dobbeltspor på Dovrebanen på strekningen Espa – Sørli til offentlig høring fram til 22. april. Jernbaneverkets grunnerverv vil ta utgangspunkt i den reguleringsplanen som til slutt blir vedtatt. I prosessen mot utvidelse av E6 vedtok Stange kommunestyre den 18.2.2016 reguleringsplan for Kåterud-Arnkværn for det arealet som ligger i Stange.

Frivillige forhandlinger med berørte grunneiere er ofte det foretrukne alternativ for tiltakshaverne. Fordelen med slike forhandlinger er at de normalt vil kunne gjennom­føres hurtigere enn ved ekspropriasjon og rettslige skjønnsprosesser. Forhandlingene om overdragelse av grunn mot et bestemt vederlag foregår under trussel om tvungen ekspropriasjon dersom det ikke oppnås avtale.

Ekspropriasjon betyr at grunneieren med tvang blir fratatt sin grunn mot erstatning fastsatt ved skjønn. Både stat og kommune har som utgangspunkt adgang til å ekspropriere grunn til gjennomføring av en vedtatt reguleringsplan. Ekspropriasjonen gjennomføres som en skjønnssak. Hvis vilkårene for tvungen avståelse av grunn er oppfylt, skal skjønnet fast­sette erstatningen for den grunn som grunneierne må avgi til tiltakshaver.

Grunneiers erstatning fastsettes etter ekspropriasjonsrettslige prinsipper. I følge Grunnloven paragraf 105 skal grunneier ha full erstatning. Prinsippene for hva som anses som full erstatning er nærmere konkretisert i ekspropriasjonserstatningsloven. Der framgår at erstatning­en skal fastsettes i henhold til det høyeste av grunnens salgsverdi eller bruksverdi, men hvis bolig, fritidsbolig eller annen bygning må rives vil erstatningen ofte bli fastsatt til gjenanskaffelsesverdi. I tillegg kan grunneier ha krav på ulempeerstatning: Eksemp­ler på forhold som kan gi slik erstatning er nærføringsulemp­er som støy, støv, innsyn, skjemmende utseende, driftsmessige ulemper som lengre driftsveg eller forhold knyttet til arrondering.

Dersom det ikke oppnås minnelig avtale må saken løses gjennom skjønnssak. Grunneiers kostander til sakkyndig og juridisk bistand skal som utgangspunkt dekkes av tiltakshaver. Hvis grunneierne er misfornøyd med resultatet i skjønnssaken så kan det begjæres overskjønn, men det medfører risiko knyttet til sakskostnadene: Dersom grunneierne ikke får et bedre resultat i overskjønnet så kan man bli pålagt å dekke tiltakshavers sakskostnader. I tillegg må grunneierne da også bære egne sakskostnader.

Forhåndstiltredelse blir ofte aktuelt dersom tiltakshaver har det travelt med å komme i gang med prosjektet. Ekspropriasjonssaker kan ta lang tid. Dersom det først foreligg­er tillatelse til å gjennomføre ekspropriasjon så kan tiltakshaver derfor be grunneierne om tillatelse til å få tiltre eien­dommene på forhånd: Det vil si før grunneiernes erstatning er fastsatt ved avtale eller ved skjønnssak. Før grunneierne eventuelt gir tillatelse til forhåndstiltredelse bør det sørges for sikring av nødvendige bevis til bruk i de påfølg­ende forhandlinger og/eller skjønnssak om fastsettelse av erstatningene. Grunneierne skal også ha renter eller annen godtgjørelse fra tiltredelsen og til erstatningen blir utbetalt. Hvis tiltakshaver og grunneier ikke blir enige om forhåndstiltredelse så kan tiltakshaver imidlertid ofte søke det offentlige om forhåndstiltredelsestillatelse som om nødvendig kan gjennomføres med tvang.

Prosessen mot tvungen avståelse av grunn er ukjent for de fleste grunneiere og kan reise mange og til dels kompliserte spørsmål. Statens vegvesen og Jernbaneverket arbeider jevnlig med grunnerverv, mens det er få grunneiere som opplever flere slike saker i løpet av sin eiertid. Derfor bør grunneiere som utsett­es for tvungen avståelse av grunn vurdere å engasjere kompetent advokat. Juridisk bistand kan være aktuelt både gjennom planprosessen og i forbindelse med påfølgende forhandlinger og eventuell skjønnssak for domstolene. Berørte grunneiere samler seg ofte i grunneierlag for å fremme sine interesser. Det kan være positivt, men det er ikke alltid alle grunneierne har sammenfallende interess­er: I slike tilfeller bør hver enk­elt grunneier vurdere nøye om slik deltakelse er hensiktsmessig.


 
Redaksjonen: post@stangeavisa.no
Abonnementsavdelingen:abo@stangeavisa.no
Reklameavdelingen:monica.blystad@hamarmedia.no
Stangeavisa arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Stangeavisa har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Stangeavisa bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no