21. jul
 
Bli med på geologisk «roadtrip» i eget nærmiljø
STANGE: Er du blant dem som tror at stein er stein? Da tar du feil. Bli med på en spenn­ende rundtur i kommunen for å sjekke ut bergarter som ble dannet for millioner av år siden, og fortsatt skaper grunnlag for at vi kan leve og bo her.

Publisert: 14.nov.2017 12:56
Oppdatert: 14.nov.2017 12:56

Det er kjølig høst-formiddag i Stange. Vakre oransje, brune og røde blader dekker bakken. Skogbunnen er våt etter nattens rimfrost.

Men to skikkelser skiller seg ut i det småkalde stangelandskap­et. Ole Nashoug og Else Ormaasen, to av distriktets største geologi-eksperter, gløder. De har invitert Stangeavisa med på jakt etter gamle og, for mange, ukjente geologiske godbiter i nærmiljøet vårt. Geologiske spor som forklar­er mye av hvem vi er i dag – og hvorfor vi har akkurat det landbruk­et, næringslivet og bosettingen vi ser rundt oss. Bli med på sightseeingen rett utenfor egen stuedør!

Baksete-reporter

– Blir du lett bilsyk, spør Else Orm­aasen.

– Nei da, ingen fare, svarer undertegnede, og smyger inn i baksetet – stuttbeint og med notatblokka klar. Vi legger ut på biltur i det blå med Ormaasen bak rattet og Nashoug som guide og co-pilot. De to er, som Stange­avisa skrev tidligere i høst, medforfattere til den nye boka «Mjøsområdet – geologi og landskap».

«Kalkbolle»

Første etappe går ikke mange hundre meterne – fra Tingvoldtorget til Høgmyr. På parkeringsplassen ved innkjøringa ligger et landemerke de fleste i kommun­en kjenner – en trill rund stein på flere hundre kilo.

– Vet du hva dette er for noe, spør Else.

– Trolig noe som har ramlet ned fra verdensrommet ..., for­søker jeg meg. Og sørger for dag­ens første skivebom.

– Denne steinen ble gravd opp, da rundkjøringa ved Høgmyr ble laget. Det lå flere slike kuler på det samme stedet. På mange gårder rundt om i Stange ser vi slike steiner som pryder innkjørslene. Fenomenet kalles «kalkkonkresjon» – eller «kalkbolle» på folke­munne. Det er organisk materiale som «fnokket» seg sammen på havbunnen til kuler for rundt 520 millioner år siden, forklarer Else.

Vanligvis brytes organisk materiale ned, og ingen vet med sikkerhet hvorfor kulene som senere ble til stein ikke ble brutt ned på samme måte. Ole Nashoug har en teori. Han mener kulene ble dannet som følge av oksygenmangel og en påfølgende kjemisk prosess. Noe som blant annet gjør at disse steinkulene inneholder mye svovel og jern.

– Kulene sprekker lett opp når de kommer opp i luft, og da gjør svovelet at det lukter som råtne egg, forklarer Else.

Dekket av hav

Vi setter oss inn i bilen igjen, og setter kursen østover langs fylkes­veg 24. Mens vi kjører mot Vallset, kommer Ole med «break­ing news» for en ufaglært i baksetet ...

– For 520 millioner år siden lå området vårt 70 grader sør for ekvator! Havet lå over hele Skandi­navia, sier Nashoug

Noen hundre millioner år sen­ere liknet landet mer på slik vi kjenner det idag. Men istiden la en kald kappe over det meste av landet, inkludert Stange. Tyngd­en på isen klemte store deler av landskapet ned igjen, til under havnivået. Da isen trakk seg tilbake for rundt 10.000 år siden, ga det noen spesielle effekter i vår kommune. Rundt Mjøsa ble de sedi­mentære berg­artene ligg­ende urørt i store områder, for eksempel i grunnen under Stange Vestbygd, Romedal og nordre del av kommunen. Dette gir fantastisk næringsrik jord, som landbruket fortsatt har enorm glede av i dag.

– Du ser dette området klart og tydelig når du kommer kjør­ende nordover langs E6 gjennom Stange. Ved Uthuskrysset, åpner kulturlandskapet seg. De næringsrike bergartene i grunn­en følger tregrensa. Der de store skogområdene starter i øst og sør av Stange, er det rent grunnfjell i grunnen, forklarer Else.

Isen presset store deler av Stange så langt ned, at havet flommet inn da isen smeltet. Blant annet var store deler av Vallset dekket av saltvann.

– Den dag i dag er det rett som det er at gravemaskin­førere finn­er skjellbanker i Vallset. Dette stammer fra denne tiden. Mange sliter også med å finne rent drikke­vann, om de borrer ned i grunnen. Her ligger det fortsatt mange steder lommer med saltvann, som stammer fra rundt 10.000 år tilbake, forklarer Orm­aasen mens vi kjører gjennom Gata.

Centimeter for centimeter steg landet igjen etter istiden for 10.000 år siden. Vallset og store deler av Stange ble etter hvert tørt land. De første faste bosetterne etablerte seg trolig i områd­et vårt for 2.000 til 3.000 år siden. Fortsatt stiger landet vårt ørlite grann hvert eneste år.

Mange møller

«Roadtripen» vår går videre. Vi passerer Kvennstugua.

– Langs Fosselva var det i sin tid hele sju møller. Men mølle­steinene kom fra Selbu og Lom. Det var her de klarte å levere kvernstein med best kvalitet. Det har vært hevdet at det var et kvernsteinbrudd nær Kvenn­stugua. Men dette har ikke jeg klart å finne noen spor etter. Som regel ligger det vrakstein, altså mislykkede kvernsteiner, ved slike brudd. Dette har jeg ikke klart å finne lokalt her i Vallset. Det må i så fall ha vært et ubetydelig steinbrudd, mener Ole Nashoug.

Kleberstein 

Vi fortsetter videre forbi Hara­sjøen. Ved Lisetra svinger vi inn i almenninga til plassen Optjernsberget. Her var det klebersteinsbrudd, trolig på 1600-1700-­tallet.

For et utrenet øye ser skogteig­en vi stopper ved ut som et helt vanlig område med kupp­ert skog og kratt. Men Ole har vært her før, og går umiddelbart sammen med Else løs på å jakte spor etter den gamle virksomheten. Blader, jord og mose skyfles vekk. Steiner snus.

– Se her! Her er det spor ett­er mineborr som har vært brukt, roper Ole, og viser fram en stein han har funnet med et tydelig sylinderformet «arr».

Klebersteinen er lett å forme, og ble blant annet brukt til å lage kar, trau og limpotter. Kleber­steinen finnes i en gammel fjellkjede som strakk seg gjennom vårt område til Kongsvinger for 1.500 til 1.700 millioner (!) år siden. Vi snakker om en «urfjellkjede», som også finnes i grunn­en under Nøttestadmarka, sør for Rotlia.

– Det fortelles at det ble sendt kleberstein fra Nøttestadmarka til Trondheim, da Nidarosdomen skulle bygges. Men steinen ble funnet uegnet, så det ble ingen større leveranse fra Stange, forteller Nashoug.

Henrettet

Mens praten går om lokal kleberstein ved Optjernsberget, er det et minnesmerke på en liten høyde Ole og Else gjerne vil vise. Minnestøtten er selvsagt laget i lokal kleberstein, og skildrer med sin korte, innhuggede tekst en dramatisk historie som skjedde akkurat her for 318 år siden. Teksten på minnebautaen formidler knapt og brutalt: «Erik Finne. Skutt av Per Mortensen. 1699.»

– Bakgrunnen for henrettelsen var at Erik Finne, en av de mange finnene som hadde brutt mark og bosatt seg dypt inne i skogene i vårt område, hadde skutt en elg. Det likte lokalbefolkningen dårlig, og de møtte mannsterke opp her på Optjernsberget og skjøt Erik Finne som straff for elgjakta, forteller Ole Nashoug.

Tangenvika

Lettere rystet over datidens brutalitet, setter vi oss i bilen igjen med kurs for Tangenvika. Her ble det i sin tid – på 1700-tallet– fraktet inn malm fra Skreifjella til Vik jernverk. Motsatt vei ble det fraktet ut hvit kvarts til glass­industrien på andre siden av Mjøsa, blant annet på Gjøvik og i Vingrom.

Ole Nashoug har over flere år fotgått hele strandkanten rundt Mjøsa mens vannstanden har vært lav – på jakt etter geologiske godbiter. I Tangenvika har han blant annet funnet flere kvartssteiner som trolig er mistet i vannet i forbindelse med opp­lasting av båter.

– Kvartsen finner vi i grunnfjellet. Vi ser kvartsen som hvite striper. Tykkelsen på stripene kan være fra en halv til to meter brede. Langs nye E6, der de har sprengt, ser vi slike kvartsstriper i berget flere steder. I andre halvdel av 1700-tallet var nok dette en betydelig virksomhet i områd­et rundt Tangen. Kvartsen ble levert som råstoff til glassverkene på Oppland-sida, sier Ole Nashoug.

Bok for dypdykk

Oppdagelsesferden er ved veis ende. De siste bildene tas i Tang­envika; Ole Nashoug med kvarts­en han har funnet i mjøskanten.

Og ble lysten pirret til å finne ut mer om hva som skjuler seg i grunnen under Stange og nabokommunene våre, og hvorfor landskapet vårt ser ut som det gjør... Da kan det være et godt tips å sette boka «Mjøsområdet geologi og landskap» på ønskelista til jul. Her er det mange flere spennende historier fra Stange!

Boka er gitt ut av Hedmark geologiforening, og alle inntekter fra salget av boka går til driften av foreningens videre aktiviteter.

 
– Artikkelen fortsetter under bildet –
KLEBERSTEIN-JAKT: Jakten på spor etter klebersteinbruddet går både høyt og lavt, bokstavelig talt
Redaksjonen: post@stangeavisa.no
Abonnementsavdelingen:abo@stangeavisa.no
Reklameavdelingen:monica.blystad@hamarmedia.no
Stangeavisa arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Stangeavisa har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Stangeavisa bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no