24. jul
Fra 90-årsdagen til Westye Martinus Egeberg. Bak står nevøene Einar Westye Egeberg, Theodor Christian Egeberg og Ferdinand Julian Egeberg. Foto: Oslo museum OB.A02935, fotograf ukjent
 
Lokalhistorisk hjørne: Den gamle Ræv Peder Vidrikstad
Han var lokalpolitiker og medlem av herredsstyret i Romedal i ei tid da motsetningene var store og virkemidlene sterke. Under et såkalt agitasjonsmøte på Sæter gård i Vallset utstyrte han en av møtedeltakerne med Pistol og Krudt. For det ble han dømt til å betale ei bot på åtte spesidaler.

Publisert: 21.aug.2018 14:55
Oppdatert: 21.aug.2018 14:55

Slutten av 1840-tallet var revolusjonenes år i Europa. Det begynte med februarrevolusjonen i Frankrike i 1848 og fortsatte i land etter land. Noen steder var demonstrasjonene og opptøyene så kraftige at det endte med store forfatningsendringer. Så langt gikk det ikke i Norge, men også her ble kampen mot de kapitalistiske udsugere både hard og kompromiss­løs. Thranitterbevegelsen, med navn etter sin stifter, redaktør og agitator, Marcus Thrane, sto fremst i denne kampen og fikk stor oppslutning også på Hedemarken.

En av Thranes mest trofaste medarbeidere, murersvennen Bernhard Hansen, gikk våren 1850 på sine bein fra Christiania til Hamar, holdt et 30-talls foredrag under vegs og stift­et en rekke arbeider­foreninger, blant annet både i Stange, Romedal og Vallset. Særlig foreningen i Vallset, Tomter Annexsogns Arbeiderforening, ble lagt merke til og skulle etter hvert få en varig plass Thra­nitternes historie.

Tvangsauksjon

Under det nevnte agitasjonsmøtet på Sæter, 10. november 1850, ble det planlagt en demonstrasjon i forbindelse med en bebudet tvangsauksjon hos Mons Christensen Haraset-eie, bedre kjent som Mons Uhrmager. Mons var bror til herredsstyremedlem Peder Christensen Vidrikstad, og det var under dette møtet Peder utstyrte en av møtedeltak­erne med Pistol og Krudt. 

Sju dager etter møtet på Sæter ble det lest opp en kunngjøring på kirkebakk­en, skrevet av overformannen i den nystartede foreningen i Vallset, Martinus Amundrud. Der het det blant annet: Hvis ikke disse Udsugere, der ere de farligste Personer for den simple Klasse, godvilligen opphøre med sin Aager og forbigaa Tvangsaktioner, og  paa en Mildere Maade indkræve sine Kapitaler, saa have vi som Medlemmer af Undertegnede Forening, forsaavidt det oss angaar, besluttet i fælles sag og til fælles Interesse at udrydde alle de os vedrørende umenneskelige Handlinger.

Den 20. november skulle den bebudede tvangsauksjonen hos Mons Uhrmager på Harseteie gjennomføres, og der skulle politikken, som overformann Amundrud hadde utformet i sitt opprop tre dager tidligere, utprøves i praksis. Demonstrantene marsjerte til Haraset­eie i samlet flokk, for med fysisk makt å hindre at tvangsauksjonen ble gjennomført. Gemyttene var i kok, noen smekket igjen protokollen til auksjonarius og de mest aggressive mente det var på tide å ta ham. Situasjon­en var så truende at auksjonen måtte utsettes, og et nytt forsøk på å gjennomføre den et annet sted ble også stanset. 

Kongen varsles

Etterpå sendte overformann Amundrud en rede­gjørelse til flere arbeiderforeninger, fortalte om hvordan tvangsauksjonen var stanset og anmodet andre om å gjøre det samme. Men nå hadde myndig­hetene fått nok. Mons Uhrmager ble arrestert, og i frykt for nye opptøyer ble både militære myndigheter og unionskongen, Oscar I, varslet om det som hadde skjedd i Vallset. Fra kongen på Stockholm slott kom det en krass tilbakemelding, der han blant annet skrev: 

Jag finner att Arbetsfören­ingen i Tomter sokn på Hede­marken efter föregången överläggning hindrat en tvångsauction och på våldsamt sätt behandlit Auctionsförrättaren samt dess Rättsbiträde. Då detta uppträde är första forsöket att öppet trossa lagerna, är det viktig att det samme med kraft blir bemött och straffat.   

Lensmennene over hele landet ble pålagt å regi­strere alle medlemmer av Thranitterbevegelsen og rapportere om deres virksomhet. På landsbasis ble 200 personer dømt til bøter eller fengselsstraff etter å ha deltatt i organiserte aksjoner, hele 56 av dem tilhørte foreningen i Vallset. Blant annet måtte Mons Urmager sone åtte måneder på vann og brød, mens broren Peder altså fikk åtte spesidaler i bot for å ha utstyrt en av aksjonist­ene med Pistol og Krudt. 

”Den gamle Ræv”

Men historien om Peder Christensen Vidrikstad stopper ikke der. 29 år gammel hadde han, i 1833, kjøpt eiendommen Vidrikstad for 50 spesidaler samt føderåd til den tidlig­ere eieren. Og en gang på 1840-tallet kjøpte han også eiendommen Damsagen med kvern, oppgangsag og fallrettigheter i Foss­elva. Det resulterte at han ganske snart kom i alvorlig klammeri med Westye Martinus Egeberg, sjefen i trelastfirmaet Westye Egeberg & Co, som eide store deler av Romedal almenn­ing. 

Bøndene i Romedal hadde rett til å hogge tømmer i allmenningen, og mange av dem fikk skåret planker og bord i Damsagen. Men Egeberg mente at Peder Vidrikstad også drev salg av materialer. Ole Haasmestad af Stange skal have kjøbt ikke ubetydelige Mængde Bord og skaaret Tømmer fra Rommedals Alminding, samt at Anders Stangeaasen i fjor skal have hugget 16 Tylter stort Saugtømmer som skal være skaaret til Bord og Planker ved Damsaugen, skrev Westye M. Egeberg i et krast brev til Romedal formannskap, vel vitende om at Peder Vidrikstad var medlem av Romedal herredsstyre.

Og litt senere beskyldte han Peder for også å ha hugget 70 tylfter tømmer sør for Fallåa.  Egeberg skrev at det var ulovlig å gaae løs paa Skoven på denne måten, og han ville søge paa kraftigste Maade at gaae frem mod Peder Vidrikstad. Dessuten hadde han fått vite at Anton Olsen Thingstad, der logerer paa Gaarden Moen i Romedal, har fallbudet til Mons Oustad Bord kjøbte af Peder Vidrikstad. 

Peder forsvarte seg med at dette var tømmer han var bedt om å skaffe til Bygdemænd i Romedal, og Konsulen, som Egeberg ble kalt, kom ingen veg med saken. Han satte seg derfor ned og skrev et nytt harmdirr­ende brev, denne gangen til sin skogbruksbestyrer i Romedal. Der het det blant annet: Det skulle fornøie os meget om man kunde faae godt Tag i den gamle Ræv Peder Vidrikstad.  Og da Peder, høsten 1854, ikke klarte sine forpliktelser og det ble tillyst tvangsauksjon over både Vidrikstad og Damsagen, var Egeberg straks frampå og ba skogbestyreren møte opp på auksjonen. Kjøb Vedrikstad om De bliver nødt til det, var den klare beskjeden. Men aller helst ville Egeberg også ha hånd om Damsagen: Dette Punct maa vi sette os i Besiddelse af, understreket han i brevet. 

Nå ble det imidlertid ingen tvangsauksjon, verk­en over Vidrikstad eller Damsagen, for Peder klarte å skaffe pengene som trengt­es til forfalte avdrag og renter. Men han kom seg aldri ordentlig ut av de økonomiske problemene. I 1856 overlot han Vidrikstad til sønnen, og tre år senere måtte også Damsag­en selges. 

Men heller ikke denne gangen klarte Egeberg å få hånd om dette viktige Punct ved Fosselva. Lars Jensen, som eide Østre Opsal skog med plassen Nygaard, ble den nye eieren i Damsagen. I en byttehandel med ham overtok Peder eiendommen Nygaard. Der bodde han alene i mange år, etter at han hadde blitt skilt, men de økonomiske problemene forfulgte ham fortsatt. I november 1863 ble Nygaard overtatt av Hans Hansen Skytteren på auksjonsskjøte, mens Peder fortsatte å bo der i noen år til, inntil han flytt­et til Gaukilsætra, der han døde 1872, 69 år gammel.

Kilder:

Odd Magnar Syversen: Romedal almenning, bind 1 (1992)

Terje Moshaug: Tranittene i Romedal og Vallset. Hovedoppgave i historie (1976).

Egil M. Kristiansen: Slit og kjærlighet (2008)

 
Redaksjonen: post@stangeavisa.no
Abonnementsavdelingen:abo@stangeavisa.no
Reklameavdelingen:monica.blystad@hamarmedia.no
Stangeavisa arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Stangeavisa har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Stangeavisa bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no